Den spede begynnelse til vår ærverdige, men dog så uhøytidelige forening:

Opptakten til Jærens ærverdige forening for Uisge Beatha’s fremme er som så mange viktige og uviktige saker her i livet, basert på en rekke tilfeldigheter.

Skylden for hele greia har i grunnen Emton Aadnesen; Han hadde jobbet lenge og hardt med å restaurere sin gamle bestefar Emelankton’s butikk til å bli et aldeles utmerket forsamlings- og serveringssted.

Første gang undertegnede (Alf Reime) fikk æren av å være der, var den 29. november i 1996; Vi var en god gjeng som skulle treffes før vi gikk på førjulsball med Froddien i Nærbøhallen. Drøsen gikk godt, og noen av oss fant ut at det måtte gå an å treffes flere ganger på dette utmerkede stedet. Emton var jo selvfølgelig enig i det, men uttrykte ønske om at det da måtte være i form at et sluttet lag. Det tok ikke lang tid å komme opp med den utmerkede idé å danne en Whiskyklubb; Emton hadde allerede mange gode Whiskyer og vi tre som stod og pratet var jo òg ganske glad i en wee dram, som det heter på originalspråket. Roar Barstad, Tore Erfjord og jeg ble enige om at vi i løpet av kvelden i Hallen skulle ”rekruttere” minimum 5 herremenn hver, og på den måten danne et ”sluttet lag” som kunne møtes hos Emton.

Som sagt, så gjort, og vips, så var Whiskyklubben der ved en riktig så enkel tilfeldighet!

Det hadde nok blitt med dette, en samling av guttemenner som av og til møttes hos an’Emton – og så hadde det nok over tid flytt ut, og gjerne forsvunnet inn i den aller største boken; den evige glemmeboken. Men, neste tilfeldighet trådte så inn, og dette mener jeg er den virkelige grunnen til at vår ærverdige klubb lever i beste velgående. Norunn, kona til Olav Skår, hadde fått nyss om at det var dannet en Whiskyklubb på Nærbø, og var det noe Olav var levende interessert i, så var det Whisky! Og var det noe Norunn mente måtte være en god julegave, så var det et medlemskap i denne klubben. Jeg fikk henvendelsen, og sa at det måtte vi vel kunne ordne. Som gammel selger er det av og til litt lett å bli revet med – gode råd ble dyre – vi hadde jo en slags klubb, men ikke hadde vi navn og ikke hadde vi regler, så i grunnen hadde vi ikke noen ting, i alle fall ikke noe som egnet seg som julegave….

Krisemøter i det som da ble interimsstyret – Roar, Tore og jeg gjennomførte et par konstruktive møter (selvfølgelig med litt Whisky til å løse opp eventuelle hemninger og tvangslåsninger), der latteren må ha slått ut på Richters skala. Og voila, her hadde vi fått navn; Jærens ærverdige forening for Uisge Beatha’s fremme var født, og som om ikke det var nok, flotte formålsparagrafer ble skapt i samme slengen. Det første medlemsplakat kunne dermed trykkes i fancy format og på tykt papir. Vi spanderte til og med en ramme på den, og Norunn kunne gi sin kjære Olav en velfortjent og høyt skattet julegave.

De tre initiativtakerne ble valgt til det første styret på det første årsmøtet fredag 24 januar 1997, og medlemsmøtene startet opp. Det vi la mest vekt på fra dag én, var at dette ikke skulle være en snobbeklubb, her skulle det være plass til alle, i grunnen til og med de som ikke var så veldig opptatt av Whisky. Dette skulle være et møtested for godt Jærsk drøs med noko attåt. Og slik blei det – møter med både faglig innhold og god drikke har siden det vært gjennomført jevnlig i Krambua hos Emton.

Allerede etter 2 år passerte vi 35 medlemmer, og siden har det vokst jevnt og trutt til vi i dag er 96 medlemmer, som er det antall klubben i årsmøte har besluttet er taket.

Alf Reime